Dagens tekst er både litt fra SU.no og ting jeghar skrevet selv:
Mye av det som skjer på arbeidsplassene våre er et uttrykk for maktkamp mellom oss som jobber og de som er sjefer. Det er en maktkamp mellom arbeid og kapital, en maktkamp mellom to klasser. Kampen om makta på arbeidsplassene våre handler om å forbedre hverdagen vår.
Vi vil ikke at sjefene skal kunne gjøre hva de vil med oss. Vi vil ikke at de skal få betale oss så lite som mulig. Vi vil ikke at våre rettigheter, lønnsnivå og velferd hele tiden skal bli utsatt for angrep for at sjefene skal kunne berike seg enda mer. SU krever et menneskelig arbeidsliv, arbeid til alle og en sterkere velferdsstat.
Arbeidslivet blir stadig mer brutalt. Presset på oss som jobber øker, vi må springe fortere og jobbe på mer ugunstige tidspunkt. Flere er overarbeida og opplever økt stress press på jobben. Særlig ungdom er en utsatt gruppe som sjefene gjerne gjør som de vil med. De fleste ungdommer er i dag i arbeid, enten fordi de er lærlinger, fordi de trenger å finansiere skole og studier, eller fordi de har starta sin yrkeskarriere. På grunn av manglende erfaring fra arbeidslivet og lite kunnskap om sine rettigheter, blir mange unge arbeidere utnyttet på arbeidsplassene sine. At ungdom kan arbeide mer og betales mindre, uten protester, gjør at bedriftseiere foretrekker å ansette dem for å øke sin profitt. Mange ungdommer er ikke organisert og får derfor liten eller ingen hjelp til å løse konflikter med sjefen. Jobbene man tar som ung har ofte preg av å være midlertidig, mens man venter på å få et skikkelig arbeid, og derfor legger mange lite krefter i å organisere seg eller kjempe for ordentlige forhold på jobben.
Når ungdom blir utnytta på sin egen arbeidsplass, blir de fratatt muligheten til å tjene en skikkelig lønn og ha skikkelige arbeidsvilkår. SU jobber for et menneskelig arbeidsliv, der arbeiderne får ordentlig betalt og bedre arbeidsforhold.
SU krever:
Lovfesta rett til lærlingeplass
At lærlingelønna må være 75 % av en fagarbeiderlønn gjennom hele lærlingeperioden, ikke en progressiv prosentordning som gir lærlingen halvparten av fagarbeiderlønnen.
At elever må få opplæring i rettigheter og plikter i arbeidslivet på skolen.
A det innføres en ungdomsgaranti som sikrer alle ungdommer under 25 år tilbud om jobb, utdanning eller tiltaksplass innen 4 uker.
At det må bli lettere for ungdom å få støtte til å starte egne prosjekter.
At retten til heltidsstillinger må bli lovfestet, og deltidsarbeid skal være en mulighet.
At vi må ha en normalarbeidsdag på 6 timer, slik at vi kan ha en jobb å leve med.
At diskrimineringsvernet i arbeidsmiljøloven må styrkes.
Tanker og politikk 
Godt inlegg. Enig i det meste, men jeg kom litt kort på noen punkter.
Hvis lærlingsordningen skal bli en lovfestet rett, åssen skal man få med seg de private bedriftene? Skal man tvinge private bedrifter (bortimot -alle- lærlingsplasser idag blir gitt privat) til å ta inn lærlinger?
Hvis lønnsnivået på lærlinger skal være stødig på 75% igjennom lærlingstiden, hvorfor skal bedrifter i det hele tatt ville ta imot lærlinger? En lærling det første året er -virkelig- ikke verdt 75% av normal arbeidstakerlønn (Jeg har selv vært lærling i 2 1/2 år). Selvfølgelig, du kan «tvinge» bedrifter til å ta imot lærlinger igjennom lov.. Er det riktig måte å gjøre det på?
Å være lærling er en utdannelse. Man tjener bra etter lærlingstiden. Det er overhode ikke noen grunn til at lærlinger skal tjene 75%. En student tar også en utdannelse, og -låner- penger for å få det til. Hva er rettferdig med det? Man kan altid si at lærlinger stiller seg disponibel som ressurs tidlig for samfunnet, men det er bullocks. Det første 1 1/2 året står du med nesa opp i arbeidskompisen din og lærer deg hva han gjør.
– Torstein
(Ellers ett meget godt inlegg som jeg faktisk er enig i mange punkter)